Regjeringen har lagt frem forslag til ny arvelov. Språkdrakten blir mer moderne, men det meste blir uforandret. Det er foreslått som overgangsregel at gamle testamenter med bestemmelser i strid med den nye arveloven vil være gyldige i ett år etter at den nye arveloven trer i kraft.
Reglene om arv til barn, ektefeller og samboere opprettholdes, men beløpsgrensene for pliktdelsarv til hvert barn foreslås øket betraktelig, nemlig fra dagens kr 1 million til 25G (Folketrygdens grunnbeløp), som fra 1. mai 2018 var kr 2,42 millioner. Dette betyr at mange vil ha behov for å revurdere eldre testamenter før overgangsperioden på ett år utløper.
Følgende eksempel beskriver reglene om pliktdelsarv: Dersom du har to barn så arver de etter arveloven, forutsatt at du ikke har skrevet et testament, 2/3 av det du etterlater deg. Det vil si at de to hver får 1/3 av kr 10 millioner, altså kr 3,3 millioner hver. Etter dagens arvelov kan de ved testament begrense hvert barns arv til kr 1 million, og testamentere resten til andre, mens når den nye beløpsgrensen for minstearv til hvert barn kommer, skal hver av dem ha nesten kr 2,5 millioner, hvilket betyr at du kan testamentere til hvem du vil den resterende formuen på kr 5 millioner.
Etter lovforslaget vil det også bli tillatt å testamentere bort bestemte eiendeler, selv om eiendelen er verdt mer enn arvingens andel av arven etter loven, mot at arvingen betaler det overskytende til boet.
Når Stortinget behandler lovforslaget vil det samtidig bli fastsatt dato for ikrafttredelse, og du kan holde deg oppdatert om utviklingen på testamentråd.no.
Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av hvilke endringer ditt testament trenger.